5. Fysisk aktivitet på skolen

Fysisk aktivitet på skolen anser jeg personlig som svært viktig, men det er også svært viktig for et barns utikling og selvtillit. I en veiledning fra utdanningsdirektoratet(udir.no) står det blant annet at;Viktigheten av et sundt kosthold og fysisk aktivitet for barn og unges helsetilstand er godt dokumentert og det rapporteres i økende grad om positive effekter på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. Fysisk aktivitet og sundt kosthold har en rekke positive helseeffekter, og er nødvendig for normal vekst og utvikling. De senere årenes vektøkning blant barn og unge har vakt bekymring, og knyttes både til lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthold. Fysisk aktivitet og god næring i barnårene er viktig for god helse i voksen alder, og har betydning for barn og unges trivsel og læringsmiljø.

I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet legges det også vekt på hvor viktig fysisk aktivitet er.

v Regelmessig fysisk aktivitet anses som avgjørende for normal vekst og utvikling hos barn og unge når det gjelder aerob kapasitet(utholdenhet), muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevelighet. Fysisk aktivitet i oppveksten virker styrkende på skjellettet og på annet bindevev og det er gunst for stoffskifte.

v Regelmessig fysisk aktivitet ser også ut til å fremme barn og unges selvaktelse, og det ser ut til at unge som er fysisk aktive, er mindre plaget av psykisk helseproblemer.

v Fysisk aktivitet øker energiforbruket og det er antatt at regelmessig fysisk aktivitet og trening bidrar til en balansert appetittregulering, slik at inntaket av mat svarer til forbruket av energi.

v Det er vanlig å anbefale at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter per dag for å få en rimelig utteling helsemessig.
(Mjaavatn.P.E, 2004, s11)

En negativ utvikling
I dagens samfunn der barn har en tendens til å sitte mye i ro, ser jeg på fysisk fostring i skolen som et svært viktig fag, som stadig bli undervurdert og tilsidesatt i mange tilfeller. Når jeg selv var i praksis så opplevde jeg at lærerne fikk dårlig tid i et fag, dermed valgte de å ta den ene gym timen elevene hadde den uken, og brukte den på det andre faget i stedet for. Når elevene i tillegg ofte viser seg å være ganske innaktive på fritiden i forhold til tidligere så kan det fort bli lite for lite aktivitet i løp av hele uken. Problemet med lite aktive barn kan skyldes på flere ting men i hovedsak på dagens underholdningstilbud. Før i tiden hadde man gjerne kun NRK på tv, og data, Playstation, xbox og så videre fantes ikke. I dag trenger man ikke en gang gå ut for å holde kontakten med venner, man kan sende sms, chatte med venner på msn/internett, man kan også ”leke” med hverandre over internett i som for eksempel internett baserte dataspill. Det er rett og slett ikke så fristende å gå ut lenger, det er så mange andre ting man kan finne på hjemme. For ikke så lenge siden leste jeg om en gutt i Sverige(fant ikke artikkelen igjen nå) som spilte alt for mye data, etter foreldrenes syn, så de valgte å ta dataen fra barnet, barnet svarte med å rømme og ble funnet død litt senere. Det siste eksempelet er jo et worstcase scenario men illustrerer poenget mitt litt.

I Akershus fylke ble det i 1968 gjennomført en kartlegging av skolebarns fysiske forutsetninger, der man testet; styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet. I 1997 ble det gjennomført en tilsvarende kartlegging i Akershus fylke, men bare noen av de samme øvelsene. Funnene viser at guttene har svakere resultater i 1997 enn i 1968 på alle de 8 øvelsene som ble gjort i 1997. En rekke andre kartlegginger viser også at barn og unge er i dårligere fysisk form enn før, blant annet forsvarets tester av rekrutter. Andre data viser også(se SEFs rapport ”vekt og helse” fra 2000) at det fra 1975 har skjedd en vekt økning blant jenter og gutter i alderen 13- 18 år. Og tall fra vernepliktsverket viser en vekt økning på 3,2 kilo fra 1983 – 1997. (Mjaavatn.P.E, 2004)

Effekt av utvidet timeantall.
I media og blant folk flest snakkes det av og til om at vi må øke antall timer fysisk aktivitet på skolen for å imøtekomme dagens unges fysiske forfall, men er dette virkelig løsningen? Finnes det noe seriøs forskning som kan legges til grunn for at det virkelig er løsningen?

Dwyer, T har gjort en studie der 519 australske 10 åringer deltok, der en gruppe hadde en tradisjonell kroppsøving 3*30 min hver uke, en gruppe med samme innhold som denne gruppen, men utvidet til 5*75 minutter hver uke, og en tredje gruppe hadde 5*75 minutter med vekt på høy intensitet/hjertefrekvens. Forsøket pågikk i 14 uker og dokumenterte forbedring i utholdenhet og redusert kroppsfett for intensivgruppen. De fant ikke signifikante forbedringer i gruppen som bare hadde utvidet tid. (Mjaavatn.P.E, 2004, s27)

I den samme studien ble elevenes prestasjoner i matematikk, leseferdigheter og oppførsel i klasserommet målt: Her fant en at gruppen med høy intensiv kroppsøving kom best ut på matematikktesten. En fant ingen forskjell i leseferdighetene, men derimot en signifikant forbedring av klasseromsatferden for begge gruppene som fikk utvidet tid til kroppsøving. Det ble ikke funnet noen tegn til nedgang i skoleprestasjonene, til tross for 45-60 minutters tap av formell undervisning hver dag. (Mjaavatn.P.E, 2004, s27)

Det er overbevisende dokumentert at utvidet timeantall i kroppsøving bidrar til generell forbedring av barn og unges fysiske form. Det er også overbevisende dokumentert at fysisk aktivitet har en rekke positive mentale effekter. Det er sannsynlig at av utbytte av daglig kroppsøving er størst for de elevene som har det svakeste utgangspunktet, og det mulig at økt fysisk aktivitet kan bedre klasseromsatferden. (Mjaavatn.P.E, 2004)

Det er som du ser ovenfor en rekke positive effekter av økt aktivitet i norsk skole, selv om det teoretiske timeantallet sank, så økte prestasjonene til elevene i de fagene allikevel, på grunn av gymmen. Og når vi i dagens samfunn så tror jeg det vil være gull verdt å øke dette timeantallet
fra 1 time i uken(i mange tilfeller) til en time hver dag, både når man tenker i forhold til samfunnet generelt med en sunnere befolkning og for elevene selvtillit og skoleprestasjoner.

Trivsel i kroppsøvingsfaget
I alle fag finnes det noen elever som rett og slett ikke trives av ulike årsaker, kroppsøving er intet unntak, men tradisjonelt sett så har kroppsøvingsfaget vært ett av de fagene med høyest trivsel i grunnskolen. Men det er også noen elever som rett og slett ikke kan fordra gymnastikk og det er et viktig område å jobbe med om man skulle økt timeantallet i skolen. (Mjaavatn.P.E 2004)

I en undersøkelse fra 1974 blant 9. – klassinger i Oslo skolen fant en at 10 % hadde kroppsøving som et av de minst likte fagene, mens man samtidig hadde 51 % hadde faget blant de best likte. (Mjaavatn.P.E, 2004, s41)

Kjørmo og Knudsen fant i 1986 gjennom undersøkelse i 6. Og 9. Klasse og 3. Klasse videregående at guttene hadde høyere trivsel enn jentene. (Mjaavatn.P.E 2004, s41)

Så hva kan være grunnen til disse store forskjellene blant elever, for meg virker det som om man enten liker gym veldig godt, ellers så liker man det veldig dårlig, man hva kan være grunnene til at noen rett og slett ikke kan fordra gymnastikk i skolen? Det kan være mange ulike grunner til dette, men her er noen av dem.

Man kan:
· Slå seg og bli skadet
· Komme til kort når de må demonstrere sin individuelle dyktighet
· Dumme seg ut når andre ser på og dermed miste noe av sin status og selvfølelse. De er redde for å vise sine egne svakheter
· Bli satt utenfor laget(eller eventuelt å bli valgt sist)
(Brunvand, H. 1999)

Gym er i en særstilling på visse områder, og disse er nok av forståelig grunn litt av problemet for noen av elevene. Når man har gymnastikk så vil alle de andre i klassen se og vurdere hvor flink du er, du kan ikke gjemme bort hvis du ikke er like flink som de andre. Hvis vi ser på matematikk som et eksempel så kan man, om man gjør en dårlig prøve bare gjemme prøven, uten at noen andre elever i klassen får sett på den. I andre fag kan man bare la være å delta muntlig, slik at man skjuler(delvis i alle fall) sitt eget faglige nivå. Dette er ikke mulig i gymnastikk, gjør du en feil i gymnastikk så vil sannsynligvis mesteparten av klassen se det. Og dette er nok en stor grunn til at noen elever føler frykt og ikke ønsker å være så veldig delaktige i det som skjer i gymnastikken.

I følge Brunvand, H. i idrettspedagogikk, så er det individet selv om må gjøre noe, som må utvikle ansvar for egen læring og egen følelsesmessige korrigering. Men miljøet med idrettslæreren som den ansvarlige leder kan legge forholdene til rette og hjelpe eleven. Sentralt i denne sammenheng står hjelp til å få tilfredsstilt grunnleggende behov slik som stabilitet og trygghet, kontakt, kjørlighet og tilhørighet og følelsen av at vi er verd noe og bli vist anerkjennelse og respekt for det vi gjør. Først nå disse behovene i rimelig grad bli imøtekommet, kan vi forvente større sosial ansvarlighet og utvidet ansvar for egen læring og utvikling.

Konklusjon
Dette er et tema som jeg fort kan bli veldig engasjert i, sikkert på grunn av at jeg har så mange gode opplevelser fra gymnastikken selv. Og når det i tillegg er så mange dokumenterte positive effekter av å øke timeantallet så er det fort gjort å bli enda mer engasjert. Men jeg skjønner jo at det er flere siden av en sak, deriblant den økonomiske siden. For hvis alle elever skulle hatt en økt med gymnastikk hver dag så ville man måtte ha bygget en hel masse nye gymsaler, for det er ikke alltid gunstig å gjennomføre gymnastikkundervisningen ute. Men samtidig når det er så mange positive effekter så vil jeg nesten tro at det ville ha lønt seg for samfunnet på lenger sikt. Men igjen så er det vel en grunn til at det er som det er akkurat nå. Men personlig så både håper jeg og tror jeg at på sikt så vil vi få inn flere gymnastikktimer i skolen, når forholdene ligger til rette for det.

Kilder:
Mjaavatn. P. E 2004, Fysisk aktivitet i skolehverdagen, Sosial og helsedirektoratet

Brunvand, H. 1999, 4 opplag, Idrettspedagogikk, Landslaget for fysisk fostring(LLH)

Veiledning for fysisk fostring, hentet 05.12.08: http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2702