LOGG
Uke 35: Informasjon om GLSM med Gry
Torsdag 2.okt: Møte med øvingslærer om aktuell problemstillinger
Fredag 3. okt: 13.15-1435: Møte med gry og Birgit
Mandag 6 okt: 0830-1400: Startet på prosjektplan, formulere mål/problemstilling
Tirsdag 7. oktober: 1230-1500: Jobba med pensumlitteratur og utkast til prosjektplan
Onsdag 8. oktober: 1230-1500: Jobba med prosjektplan og hadde møte med Gry angående problemstilling og prosjektplan litteratur
Torsdag 9. oktober: 0830- 1300 Leverte utkast til prosjektplan
Mandag 13. okt: 1330-1500 Møte på langeland med øvingslærer
Tirsdag 14. okt: 0830-1300 Detaljplanlegging av undervisningsopplegg og funnet nødvendig utstyr
Onsdag 15. okt: 0830-1400 Gjennomføring av opplegg
Torsdag 16. okt: 0815-1430 Gjennomføring av opplegg
Tirsdag 21. okt: 0830 – 1630 Jobba med utkast til prosjektplan møte med gry
Onsdag 22. okt: 0830 – 1500: Gjorde ferdig utkast til prosjektplan
Torsdag 23. okt: 0830 – 1500 Jobba med teoridel
Fredag 24. okt: Hjemme og jobba på egenhånd
Mandag 27. okt: 1230-1530 Jobba med teori
Tirsdag 28. okt: 1030-1445 Gjort ferdig teori
Onsdag29. okt: 0830-1700 Gjort ferdig metode del og starta drøftingsdel
Torsdag 30.okt: 0830 -1845 ferdig med drøftings del og påbegynt konklusjon
Fredag 31. okt: Ferdigstilling av oppgaven.
Refleksjon
Det vi la til grunn for hele vårt GLSM prosjekt, var at vi hadde i to klasser med ulikt elev antall i praksis. Den ene klassen vi var i hadde bare 13 elever og mens den andre hadde så mye som 25 elever. Dette følte vi gav oss en gyllen sjanse til å forske på læringsutbytte i en liten klasse kontra en stor klasse som igjen ville vært et svært interessant emne å forske på. Problemene med dette så vi ikke før vi hadde vår første veiledning med Gry og Birgit, nemlig hvordan vi hadde tenkt å måle utbytte og ikke minst med tanken på hvor mange ulike rammefaktorer som spiller inn på læringsutbytte til hver enkelt elev.
Denne veiledningen førte til følgende problemstilling; Hvordan rammefaktorene påvirker læreren sin planlegging og gjennomføring av undervisning i mattematikk etter kunnskapsløftets intensjoner. Planen var å gjennomføre de samme oppgavene i begge klassene, for deretter å se på hvilke organisatoriske forskjeller man må ta høyde for i de ulike klassene, for at elevene skal få så likt utbytte som mulig etter timen, hvilke rammefaktorer som spiller inn.
Ut i fra egne erfaringer fra praksis hadde laget 3hypoteser som vi ønsket å prøve ut.
· Jo færre elever, jo mindre støy og bedre konsentrasjonsevne
· Færre elever gir mer tid til hver enkelt
· Det er lettere å organisere en praktisk økt i en liten klasse framfor i en stor.
Det vi fant ut om den første hypotesen var; at mindre klasse ikke nødvendigvis betyr mindre støy og bedre konsentrasjonsevne, men at hvilke typer elever du har svært mye og si. De to andre hypotesene stemmer mye bedre ut ifra mine egne erfaringer, færre elever gir faktisk mer tid til kvar enkelt og det er mye lettere å organisere ei praktisk økt i en mindre klasse.
Dette GLSM prosjektet har til tider vært både frustrerende og svært tidkrevende, men der igjen svært lærerikt for meg personlig, og det har vært en svært nyttig erfaring. I skrivende øyeblikk klarer jeg ikke å se fram til neste GLSM prosjekt, men jeg har stor tro på at når tiden nærmer seg så vil jeg nok se fram til det.
fredag 31. oktober 2008
mandag 27. oktober 2008
2 Den flerkulturelle skolen
En elev ny elev kommer inn i klasserommet, elevene sperrer opp når de får se han, alle legger merke til at den nye eleven er mørk i huden. Læreren tar meg seg den nye elven og går opp til kateteret. Læreren og den nye eleven henvender seg til klassen sammen og læreren sier; Dette er Ali, han er helt ny i klassen, og kommer fra en plass veldig langt vekk, helt fra en plass som heter Irak. Dessuten snakker han et helt annet språk en det dere gjør, han snakker Arabisk og han er da den eneste i klassen som snakker det språket, er ikke det spennende? Han kan sikkert fortelle dere mange spennende historier fra landet han kommer fra.(oppdiktet historie)
Den oppdiktede historien ovenfor er et godt eksempel på en skole som er svært ressursorientert. Det spesielle med en ressursorientert skole er at man hele tiden tilpasser seg samfunnet generelt og at men hele tiden analyserer behovet for å forandre seg, for elevenes beste. I disse skolene tar man større hensyn til elevenes behov og forandrer seg deretter, de tviholder ikke på det gamle, men ser positivt på forandring. I denne typen skole ser man på elevene som en ressurs, som kan komme de andre elevene til gode, man tar hensyn til elevenes synspunkter og bruker den til det felles beste. (Hauge 2007)
Slike skoler som er beskrive ovenfor ser ikke på elever med utenlands opprinnelse som et problem men heller en verdifull ressurs, og ikke som et problem som er tilfellet i avsnittet nedenfor.
Dessverre(vil jeg si) så har vi også skoler som er mer problemorienterte. Dette er skoler som ikke følger med i tiden og forandrer seg ikke nevneverdig for å ta hensyn til våre nye landsmenn, disse skolene ser ofte på invaderer som et forbigående problem, som forhåpentligvis snart forsvinner. Utenlands ætta elever ville ha lidd under sånne forhold, da de ofte trenger spesialtilpasset opplegg av en såpass enkel grunn at dem gjerne ikke snakker/behersker det norske språket så godt. (Hauge, 2007)
Opplæringsloven for grunnskolen sier i § 2-8,flørste ledd at: Elever i grunnskolen med et annet morsmål en norsk og samisk har ratt til individuell norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal derfor ses i sammenheng med den særskilte norskopplæringen. Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever innen videregående opplæring kan få morsmålsopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. (udir.no)
Dermed tolker jeg det som at en skole/lærere som har en problemorientert tankemåte, ikke vil kunne følge kunnskapsløftet, mens en skole/lærer som er resursorientert gjør nettopp det.
Tospråklig opplæring
I følge kunnskapsløftet, så har elever med et annet morsmål en norsk og samisk rett til ”morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler” Men hva vil tospråklig opplæring si? Hva innebærer det? Tospråklig opplæring omfatter læringssituasjoner der to språk benyttes av lærer og/eller elever. Det skal gi opplæring i og på to språk.
Tospråklig opplæring innebærer altså følgende:
v Opplæring i elevens morsmål, det vil si at eleven skal få opplæring i sitt eget spåk
v Opplæring på elevens morsmål, det vil si at eleven skal gjennomgå ”norsk” pensum på sitt eget morsmål
v Opplæring i norsk, rett og slett lære seg norsk.
v Opplæring på norsk, altså gjennomgang av pensum på norsk
(Hauge, 2007)
Det er selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, noen barn snakker ikke norsk i det hele tatt, de er jo helt klart en kandidat for tospråklig opplæring. Mens en elev som for eksempel snakker morsmålet hjemmet, men får praktisert norsk ute blant venner er litt mer usikkert og trenger kanskje grundigere vurdering
Satse på norskutviklingen
”Når eleven ikke kan norsk, må vi satse helt og holdent på norsken”. Dette vil si at all undervisning og kommunikasjon vil foregå på norsk, i tillegg vil eleven også få opplæring i norsk som andrespråk. Dette er en typisk missoppfattning i norsk skole, for bare sett deg selv i den situasjonen. At man sitter i et klasserom i Russland, man kan ikke russisk, men allikevel forventes det at man skal lære stoffet som læreren underviser, samtidig som man lærer russisk selv? Hvordan skal det gå? Med tanken på at det vil ta bortimot ca 5-7 år før man lærer seg et språk såpass godt at det kan brukes i en undervisningssammenheng, hvordan kan man da forvente at et barn skal kunne lære noe de neste 5-7 årene det skal gå på skole? (Hauge, 2007)
Satse på tospråklig opplæring
Det andre alternativet er som nevnt ovenfor tospråklig opplæring, som jeg personlig syns virker som det beste. Her får man opplæring på sitt eget morsmål, det språket man da sannsynligvis kan best, samtidig som man lærer norsk ved siden av. Fordelene med denne metoden er at man da også får med seg pensum samtidig som man lærer norsk ved siden av. Det er nesten alltid ulemper med ting og tang som høres bra ut, og i dette tilfellet så vil ikke eleven som får opplæring på morsmåle sitt bli like godt integrert blant sine jevnaldrede i og med at han har mye undervisning på egenhånd, sannsynligvis mesteparten, i motsetning til eksempelet i avsnittet ovenfor. (Hauge 2007.)
Den flerkulturelle skolen og rasisme
I boken til Hauge(2007) står det en fortelling om et barn av utenlandsopprinnelse, som kommer hjem fra barnehagen og vil ha faren med ut å leke cowboy og indianer. Faren går litt motvillig med på dette og lurer på hvorfor han vil leke med en gang han kommer hjem fra barnehagen? Kona svarer da at i barnehagen får han ikke lov til å være cowboy, de andre barna ville bare at han skulle være indianer.
Dette er et godt eksempel på at barn er rasistiske, men er det rett å kalle et barn en rasist? Selv om oppførselen og det de sier til tider kan oppfattes slik? Nei, mener jeg for et barn kan ikke alltid vite konsekvensene av dets handlinger, det vet rett og slett ikke alltid hvor mye skade de kan gjøre til andre gjennom ord. Derfor mener jeg at det er viktig å snakke om dette i en klasse uavhengig om det er elever med utenlands opprinnelse eller ei, for før eller senere vil barnet treffet et menneske som kommer fra en annen verdensdel, som kanskje ser litt annerledes ut. Jeg tror man kunne spart mange elever veldig mange ubehagligheter om bare lærerne hadde tørt å ta opp dette temaet, men jeg har jo forståelse for at dette temaet er vanskelig å snakke om og at det er lett å bare la det gli ut i sanden.
Jeg har jo selv utenlands opprinnelse, men på grunn av min oppvekst hos norske foreldre har jeg aldri sett på meg selv som noe annet enn en nordmann, selv om jeg har fått sleng kommentarer etter meg på gata på grunn av hudfargen. Også som barn på skolen opplevde jeg at andre barn kom bort til meg og lurte på hvor jeg kom fra. Jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle svare på dette, for jeg hadde aldri bodd noen annen plass en her i haugesundsområde. Jeg opplevde alltid dette spørsmålet som veldig ubehagelig, mye på grunn av at jeg følte meg like norsk som alle de andre der på skolen, og ble lei meg når andre barn hintet til at jeg var annerledes. Poenget mitt er at dette problemet kunne lett vært unngått ved at læreren hadde tatt dette opp i klassen, og pratet litt om det å se litt annerledes ut, hva en utlending er for noe og at dem ikke er annerledes enn oss nordmenn.
Konklusjon
Jeg har gjennom hele oppgaven bevisst ikke brukt ordet innvandrer, av den enkle grunnen at jeg mener det er et rasistisk ladet ord. Bare tenkt over det, hva forbinder folk flest med en innvandrer, tenker du på svensker, dansker, engelskmenn, finner, amerikanere? Nei folk flest tenker på mørke folk, selv om ordet utlending er ment til å beskrive også svensker, dansker, engelskmenn, osv. Rasisme og fremmedfrykt er såpass innarbeidet i språket at folk flest ikke er klar over det selv. Jeg regner med at det er folk som er uenige i at ordet innvandrer er rasistisk, men det er min personlige mening.
Rasisme og fremmedfrykt syns jeg er et veldig viktig tema i norsk skole, og det er ofte uvitenhet og derav frykt som fører til fremmedfrykt og rasisme. Derfor mener jeg at det er svært viktig at man informerer elevene mest mulig om etniske minoriteter og andre innvandrere og grunnene til at dem kommer til vårt land.
Grunnen til at jeg valgte akkurat dette temaet er vel praksiskolen min. På den skolen så jeg hvor mange elever det var med utenlandsopprinnelse, og syns dette virket som et interessant tema samtidig som det er et svært viktig tema og vite litt om, da det nesten er garantert at man i dagens skole møter en elev av utenlands opprinnelse. Og da er det viktig å vite(litt i alle fall), hvordan man skal håndtere dem og hjelpe dem til deres egen og klassens felles beste.
Kilder:
Hauge. A, 2007, Den felleskulturelle skolen, Oslo universitetsforlag
Utdrag fra http://www.udir.no/o: læreplan i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=432536 Hentet: 28.11.08
Den oppdiktede historien ovenfor er et godt eksempel på en skole som er svært ressursorientert. Det spesielle med en ressursorientert skole er at man hele tiden tilpasser seg samfunnet generelt og at men hele tiden analyserer behovet for å forandre seg, for elevenes beste. I disse skolene tar man større hensyn til elevenes behov og forandrer seg deretter, de tviholder ikke på det gamle, men ser positivt på forandring. I denne typen skole ser man på elevene som en ressurs, som kan komme de andre elevene til gode, man tar hensyn til elevenes synspunkter og bruker den til det felles beste. (Hauge 2007)
Slike skoler som er beskrive ovenfor ser ikke på elever med utenlands opprinnelse som et problem men heller en verdifull ressurs, og ikke som et problem som er tilfellet i avsnittet nedenfor.
Dessverre(vil jeg si) så har vi også skoler som er mer problemorienterte. Dette er skoler som ikke følger med i tiden og forandrer seg ikke nevneverdig for å ta hensyn til våre nye landsmenn, disse skolene ser ofte på invaderer som et forbigående problem, som forhåpentligvis snart forsvinner. Utenlands ætta elever ville ha lidd under sånne forhold, da de ofte trenger spesialtilpasset opplegg av en såpass enkel grunn at dem gjerne ikke snakker/behersker det norske språket så godt. (Hauge, 2007)
Opplæringsloven for grunnskolen sier i § 2-8,flørste ledd at: Elever i grunnskolen med et annet morsmål en norsk og samisk har ratt til individuell norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal derfor ses i sammenheng med den særskilte norskopplæringen. Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever innen videregående opplæring kan få morsmålsopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. (udir.no)
Dermed tolker jeg det som at en skole/lærere som har en problemorientert tankemåte, ikke vil kunne følge kunnskapsløftet, mens en skole/lærer som er resursorientert gjør nettopp det.
Tospråklig opplæring
I følge kunnskapsløftet, så har elever med et annet morsmål en norsk og samisk rett til ”morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler” Men hva vil tospråklig opplæring si? Hva innebærer det? Tospråklig opplæring omfatter læringssituasjoner der to språk benyttes av lærer og/eller elever. Det skal gi opplæring i og på to språk.
Tospråklig opplæring innebærer altså følgende:
v Opplæring i elevens morsmål, det vil si at eleven skal få opplæring i sitt eget spåk
v Opplæring på elevens morsmål, det vil si at eleven skal gjennomgå ”norsk” pensum på sitt eget morsmål
v Opplæring i norsk, rett og slett lære seg norsk.
v Opplæring på norsk, altså gjennomgang av pensum på norsk
(Hauge, 2007)
Det er selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, noen barn snakker ikke norsk i det hele tatt, de er jo helt klart en kandidat for tospråklig opplæring. Mens en elev som for eksempel snakker morsmålet hjemmet, men får praktisert norsk ute blant venner er litt mer usikkert og trenger kanskje grundigere vurdering
Satse på norskutviklingen
”Når eleven ikke kan norsk, må vi satse helt og holdent på norsken”. Dette vil si at all undervisning og kommunikasjon vil foregå på norsk, i tillegg vil eleven også få opplæring i norsk som andrespråk. Dette er en typisk missoppfattning i norsk skole, for bare sett deg selv i den situasjonen. At man sitter i et klasserom i Russland, man kan ikke russisk, men allikevel forventes det at man skal lære stoffet som læreren underviser, samtidig som man lærer russisk selv? Hvordan skal det gå? Med tanken på at det vil ta bortimot ca 5-7 år før man lærer seg et språk såpass godt at det kan brukes i en undervisningssammenheng, hvordan kan man da forvente at et barn skal kunne lære noe de neste 5-7 årene det skal gå på skole? (Hauge, 2007)
Satse på tospråklig opplæring
Det andre alternativet er som nevnt ovenfor tospråklig opplæring, som jeg personlig syns virker som det beste. Her får man opplæring på sitt eget morsmål, det språket man da sannsynligvis kan best, samtidig som man lærer norsk ved siden av. Fordelene med denne metoden er at man da også får med seg pensum samtidig som man lærer norsk ved siden av. Det er nesten alltid ulemper med ting og tang som høres bra ut, og i dette tilfellet så vil ikke eleven som får opplæring på morsmåle sitt bli like godt integrert blant sine jevnaldrede i og med at han har mye undervisning på egenhånd, sannsynligvis mesteparten, i motsetning til eksempelet i avsnittet ovenfor. (Hauge 2007.)
Den flerkulturelle skolen og rasisme
I boken til Hauge(2007) står det en fortelling om et barn av utenlandsopprinnelse, som kommer hjem fra barnehagen og vil ha faren med ut å leke cowboy og indianer. Faren går litt motvillig med på dette og lurer på hvorfor han vil leke med en gang han kommer hjem fra barnehagen? Kona svarer da at i barnehagen får han ikke lov til å være cowboy, de andre barna ville bare at han skulle være indianer.
Dette er et godt eksempel på at barn er rasistiske, men er det rett å kalle et barn en rasist? Selv om oppførselen og det de sier til tider kan oppfattes slik? Nei, mener jeg for et barn kan ikke alltid vite konsekvensene av dets handlinger, det vet rett og slett ikke alltid hvor mye skade de kan gjøre til andre gjennom ord. Derfor mener jeg at det er viktig å snakke om dette i en klasse uavhengig om det er elever med utenlands opprinnelse eller ei, for før eller senere vil barnet treffet et menneske som kommer fra en annen verdensdel, som kanskje ser litt annerledes ut. Jeg tror man kunne spart mange elever veldig mange ubehagligheter om bare lærerne hadde tørt å ta opp dette temaet, men jeg har jo forståelse for at dette temaet er vanskelig å snakke om og at det er lett å bare la det gli ut i sanden.
Jeg har jo selv utenlands opprinnelse, men på grunn av min oppvekst hos norske foreldre har jeg aldri sett på meg selv som noe annet enn en nordmann, selv om jeg har fått sleng kommentarer etter meg på gata på grunn av hudfargen. Også som barn på skolen opplevde jeg at andre barn kom bort til meg og lurte på hvor jeg kom fra. Jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle svare på dette, for jeg hadde aldri bodd noen annen plass en her i haugesundsområde. Jeg opplevde alltid dette spørsmålet som veldig ubehagelig, mye på grunn av at jeg følte meg like norsk som alle de andre der på skolen, og ble lei meg når andre barn hintet til at jeg var annerledes. Poenget mitt er at dette problemet kunne lett vært unngått ved at læreren hadde tatt dette opp i klassen, og pratet litt om det å se litt annerledes ut, hva en utlending er for noe og at dem ikke er annerledes enn oss nordmenn.
Konklusjon
Jeg har gjennom hele oppgaven bevisst ikke brukt ordet innvandrer, av den enkle grunnen at jeg mener det er et rasistisk ladet ord. Bare tenkt over det, hva forbinder folk flest med en innvandrer, tenker du på svensker, dansker, engelskmenn, finner, amerikanere? Nei folk flest tenker på mørke folk, selv om ordet utlending er ment til å beskrive også svensker, dansker, engelskmenn, osv. Rasisme og fremmedfrykt er såpass innarbeidet i språket at folk flest ikke er klar over det selv. Jeg regner med at det er folk som er uenige i at ordet innvandrer er rasistisk, men det er min personlige mening.
Rasisme og fremmedfrykt syns jeg er et veldig viktig tema i norsk skole, og det er ofte uvitenhet og derav frykt som fører til fremmedfrykt og rasisme. Derfor mener jeg at det er svært viktig at man informerer elevene mest mulig om etniske minoriteter og andre innvandrere og grunnene til at dem kommer til vårt land.
Grunnen til at jeg valgte akkurat dette temaet er vel praksiskolen min. På den skolen så jeg hvor mange elever det var med utenlandsopprinnelse, og syns dette virket som et interessant tema samtidig som det er et svært viktig tema og vite litt om, da det nesten er garantert at man i dagens skole møter en elev av utenlands opprinnelse. Og da er det viktig å vite(litt i alle fall), hvordan man skal håndtere dem og hjelpe dem til deres egen og klassens felles beste.
Kilder:
Hauge. A, 2007, Den felleskulturelle skolen, Oslo universitetsforlag
Utdrag fra http://www.udir.no/o: læreplan i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=432536 Hentet: 28.11.08
1 Barn med ADHD
Før jeg begynte på dette blogginnlegget visste jeg svært lite om AD/HD, over tid utviklet synet mitt fra å tro at barn med ADHD er barn med liten styring i hjemmet(før jeg begynte lærerskolen), over til en forståelse for at dette er en sykdom som må tas på alvor. Både med tanken på eleven med ADHD og med tanke på de andre elevene i klassen.
Barn og unge med ADHD(Attention Deficit Hyperactivity Disorder) utgjør en betydelig vanskegruppe i norsk skole. Internasjonalt syns det å være en enighet om at så mange som 3-5 % av barna under 18 år har ADHD, det vil igjen si at det finnes ca10.000-15000 barn med ADHD i Norge. I tillegg har en stor prosentandel av disse barna tilleggsvansker, som gjerne krever spesialpedagogisk innsatts, og blir da en ekstrabelastning for en elev som fra før av har konsentrasjonsproblemer. (Utdanningsdirektoratet 2006)
Barn med ADHD på skolen.
Jeg har selv i praksis opplevd elever som har hatt diagnosen ADHD og har selv sett hvor forstyrrende det kan være for de andre i klassen og ikke minst hvor ødeleggende det kan være for eleven selv, når man ser på det læremessige. Det er ikke bare for eleven, det er store konsekvenser men også når det kommer til skolen, for elever med ADHD krever ofte spesialpedagogisk oppfølging helt i fra barnehagen opp mot universitetsnivå.
I et barns hverdag er det skolen og hjemmet som er den viktigste læringsarenaen, hvis vi tenker i forhold til fag og sosial læring. Det man opplever på her, kan ha stor betydning for seinere karriere, for eksempel om man mislykkes/lykkes og andre positive/ eller negative opplevelser som har mye å si for selvbilde til elevene. Det som ofte kjenne tegner elever med ADHD er at det ofte har en litt umoden læringsstil, derfor er det helt essensielt at eleven får den pesialpedagogiske oppfølgingen som de trenger for å henge med resten av klassen. Dersom ikke dette skjer, kan avmaktsfølelse og underyting oppstå. I en undersøkelse om ADHD fra 2002 sier så mange som 50-70 % av de spurte barna at de har ingen eller få venner. Dette kan igjen føre til at elevene mistrives på skolen og senere i livet havner på skråplanet (i et worstcase scenario). Alt dette på grunn av dårlig oppfølging på skolen. (utdanningsdirektoratet 2006)
Symptomer på ADHD
I følge Duvner. T (2006) så skal det være minst seks symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelser og seks symptomer på i en periode på minst seks måneder i en såpass stor grad at det klart forstyrrer barnets tilpassning og som ikke er gunstig for barnets utvikling, for at barnet skal få diagnosen ADHD. Hvis barnet oppfyller kriterieene for både oppmerksomhetsforstyrrelser og hyperaktivitet handler det om en sammen satt type ADHD . Har barnet den ene av de to vil diagnosen klassifiseres som overveiende oppmerksomhetsforstyrrelse eller en overveiende hyperaktivitet. Men dette er ikke alt, for symptomene skal forekomme i to eller flere ulike miljøer eller situasjoner og de skal forekomme ofte men ikke nødvendigvis alltid.
Det er mange symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet og impulsivitet, her er noen av dem:
Oppmerksomhetsforstyrrelse
· Slurver ofte eller glemmer gjerne flere detaljer i skolearbeid men også i andre aktiviteter
· Sliter med å holde konsentrasjonen med en oppgave eller lekeaktiviteter, i lengre tid
· Det virker ikke alltid om de hører på hva man har å si
· Sliter med å få med seg instruksjoner og fullfører ofte ikke skolearbeid, hverdagssysler eller arbeidsoppgaver.
· Har sliter med å organisere arbeidet sitt eller andre aktiviteter.
· Unngå oppgaver som krever lengre tids mentale anstrengelser, for eksempel skolearbeid.
· Mister ofte ting, glemmer å ta med ting som trengs til en aktivitet, som skrivesaker, bøker eller klær.
· Blir lett distrahert av ytre stimuliGlemsk i hverdagssituasjoner.
Hyperaktivitet
· Har ingen ro i hender eller føtter, eller vrir seg på stolen.
· Har vanskeligheter for å sitte stille, forlater plassen sin
· Løper rundt og klatrer på alt. Hos eldre en følelse av rastløshet.
· Har vanskelig for å leke og arbeide stille.
· Er stadig på farten.
· Snakker ofte og mye
Impulsivitet
· Svarer ofte før man har rukket å stille et spørsmål ferdig
· Har vanskelig for å vente på tur.
· Avbryter og forstyrrer andre, bryter inn i samtaler eller leker.
Duvner. T (barnenevro-psykiatri)
Hva foresaker ADHD?
Mens jeg har jobbet og lest om barn med AD/HD, har jeg ofte tenkt på hva det virkelig er, som foresaker AD/HD, og svaret fant jeg i boka til Duvner T(2006); Forskerne antar at det det ligger en forstyrrelse i nervebanene, at det mangler hemming av impulser. Som igjen fører til at barn med denne diagnosen ofte er impulsive, og vil der igjen slite med konsentrasjonen.
Skolens rolle i forhold til barn med ADHD
Skolen er en svært viktig del av et barns liv, der med er skolen en viktig arena for å oppdage AD/HD på et tidlig nivå. Når skolen har en såpass viktig posisjon i barnets liv, blir den også en arena hvor elever med AD/HD kan oppleve suksess og mestring på tross av sin tilstand, så lenge oppfølgingen fra skolen sin side, er på plass. I følge utdanningsdirektoratet sin pdf fra 2006, har alle barn som har behov for en individuell rett til å få utarbeidet en. En individuell plan vil være svært gunstig for en elev med AD/HD, en SINTEF undersøkelse viser i midlertidig at bruken av en individuell plan varierer og at den ikke er utarbeidet for 50-70 % av pasientene.
Grunnen til at man bruker en slik plan er for å sikre at eleven og læreren jobber mot de samme målene. Og at men setter seg ned og utarbeider disse målene i felleskap.
Samarbeid er et nøkkelord i forbindelse med barn med AD/HD, jeg ser for meg at det er fort gjort å legge mye av ansvaret på læreren alene, i følge utdanningsdirektoratet er det svært viktig at eleven oppfattes som hele skole systemets ansvar og ikke den enkelte lærerens ansvar, men det er samtidig viktig at det foreligger gode planer for hvordan dette ansvaret skal fordeles. Jeg ser for meg at dette er essensielt for både læreren og eleven. Med tanke på, hvis en lærer har hele ansvaret alene kan dette virke tungt og vanskelig, da vil jeg tro at det er fort gjort å forsømme sine ”plikter” ovenfor eleven igjen.
Kort om tiltak for elever med ADHD
Følgende er det noen viktige punkter i forbindelse tiltak som kan iverksettes;
· Det er svært gunstig å oppdage ADHD så tidlig som mulig, slik at vi som lærere kan komme med ulike tiltak før eleven lærer seg uheldige mestringsstrategier
· For barn med ADHD er det ofte svært gunstig med etablering av voksenkontakt, stabilitet, trygghet og jevn døgnrytme, det er ofte også gunstig for eleven å ha de samme voksenpersonene å forholde seg til over tid.
· Individuelle læreplaner er et nøkkelord, for oss lærere i arbeid med barn med ADHD, denne individuelle planen bør innholde både langsiktige og kortsiktige pedagogiske mål. Det er også et vesentlig poeng i at det øvrige personalet også bør kjenne til hva som stor i den individuelle planen, da den inneholder sosialpedagogiske mål. Det dreier seg da ofte om friminutter og andre sosiale arrangementer i skolen
· Arbeidet med ADHD vil i de fleste tilfeller handle om å tilrettelegge og tilpasse omgivelsene. Det er de voksne som med sin adferd og sine planer må tilpasse seg elevens behov, det er også viktig at læreren har gode kunnskaper om ADHD.
Dette er et stort og viktig tema som jeg anbefaler alle å lese om, det står en god del om tiltak i pdf`en fra 2006 som er gitt ut av udanningsdirektoratet. Du finner en link i kildehenvisningen nederst.
Refleksjon
I forbindelse med dette emnet er det svært viktig å presisere at det ikke finnes noe kokebok oppskrift på hvordan skoleverket bør arbeide, men at man, ut i fra rapporten fra utdanningsdirektoratet, er kommet fram til en viss enighet for hvordan det bør foregå. Alle elever er forskjellige individer, som reagerer ulikt på ulike ”settinger” noe som gjør at skolen/den enkelte læreren, og eleven selv må komme fram til en løsning som passer for dem.
(Utdanningsdirektoratet)
I følge Duvner.T.(2006) har 70 % av barna med ADHD, fremdeles de samme vanskene i tenårene og 30-50 % har dem fremdeles som voksne. Symptomene hos en voksen med ADHD er at de er impulsive og rastløse, de har ofte vansker med humøret. De er dårlige lyttere og har problemer med relasjoner. De har rett å slett vanske med å tilpasse seg hverdagen; de sliter med å passe tider, avtaler, underordne seg regler og styring av andre og de bytter ofte arbeid.
Mitt inntrykk av ADHD er at de ofte har det ganske vankelig, som jeg skrev tidigere har de ofte få eller ingen venner, de sliter med å sitte i ro når de ”skal” sitte i ro, noe som igjen kan føre til kjeft av f eks foreldre, i alle fall før barnet har fått diagnosen. Jeg får også inntrykk av at disse barna ofte får kjeft på skolen for å være urolige, selv om de ikke kan noe for at de ikke sitter i ro, fordi de bråker og forstyrrer de andre elevene. Hvis jeg hadde hatt et barn med ADHD (hypotetisk sett) så tror jeg, at jeg ville vært svært lettet den dagen barnet mitt hadde fått diagnosen. Jeg ville nok følt meg veldig hjelpeløs før den tid.
Kilder
Barn og unge med ADHD, rapport hentet fra utdanningsforbundet 10.11.08, link:
http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ADHD_rapport.pdf
Duvner.T. 2006, Barnenevro-Psykiatri, 2opplag, Damm og sønn.
Barn og unge med ADHD(Attention Deficit Hyperactivity Disorder) utgjør en betydelig vanskegruppe i norsk skole. Internasjonalt syns det å være en enighet om at så mange som 3-5 % av barna under 18 år har ADHD, det vil igjen si at det finnes ca10.000-15000 barn med ADHD i Norge. I tillegg har en stor prosentandel av disse barna tilleggsvansker, som gjerne krever spesialpedagogisk innsatts, og blir da en ekstrabelastning for en elev som fra før av har konsentrasjonsproblemer. (Utdanningsdirektoratet 2006)
Barn med ADHD på skolen.
Jeg har selv i praksis opplevd elever som har hatt diagnosen ADHD og har selv sett hvor forstyrrende det kan være for de andre i klassen og ikke minst hvor ødeleggende det kan være for eleven selv, når man ser på det læremessige. Det er ikke bare for eleven, det er store konsekvenser men også når det kommer til skolen, for elever med ADHD krever ofte spesialpedagogisk oppfølging helt i fra barnehagen opp mot universitetsnivå.
I et barns hverdag er det skolen og hjemmet som er den viktigste læringsarenaen, hvis vi tenker i forhold til fag og sosial læring. Det man opplever på her, kan ha stor betydning for seinere karriere, for eksempel om man mislykkes/lykkes og andre positive/ eller negative opplevelser som har mye å si for selvbilde til elevene. Det som ofte kjenne tegner elever med ADHD er at det ofte har en litt umoden læringsstil, derfor er det helt essensielt at eleven får den pesialpedagogiske oppfølgingen som de trenger for å henge med resten av klassen. Dersom ikke dette skjer, kan avmaktsfølelse og underyting oppstå. I en undersøkelse om ADHD fra 2002 sier så mange som 50-70 % av de spurte barna at de har ingen eller få venner. Dette kan igjen føre til at elevene mistrives på skolen og senere i livet havner på skråplanet (i et worstcase scenario). Alt dette på grunn av dårlig oppfølging på skolen. (utdanningsdirektoratet 2006)
Symptomer på ADHD
I følge Duvner. T (2006) så skal det være minst seks symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelser og seks symptomer på i en periode på minst seks måneder i en såpass stor grad at det klart forstyrrer barnets tilpassning og som ikke er gunstig for barnets utvikling, for at barnet skal få diagnosen ADHD. Hvis barnet oppfyller kriterieene for både oppmerksomhetsforstyrrelser og hyperaktivitet handler det om en sammen satt type ADHD . Har barnet den ene av de to vil diagnosen klassifiseres som overveiende oppmerksomhetsforstyrrelse eller en overveiende hyperaktivitet. Men dette er ikke alt, for symptomene skal forekomme i to eller flere ulike miljøer eller situasjoner og de skal forekomme ofte men ikke nødvendigvis alltid.
Det er mange symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet og impulsivitet, her er noen av dem:
Oppmerksomhetsforstyrrelse
· Slurver ofte eller glemmer gjerne flere detaljer i skolearbeid men også i andre aktiviteter
· Sliter med å holde konsentrasjonen med en oppgave eller lekeaktiviteter, i lengre tid
· Det virker ikke alltid om de hører på hva man har å si
· Sliter med å få med seg instruksjoner og fullfører ofte ikke skolearbeid, hverdagssysler eller arbeidsoppgaver.
· Har sliter med å organisere arbeidet sitt eller andre aktiviteter.
· Unngå oppgaver som krever lengre tids mentale anstrengelser, for eksempel skolearbeid.
· Mister ofte ting, glemmer å ta med ting som trengs til en aktivitet, som skrivesaker, bøker eller klær.
· Blir lett distrahert av ytre stimuliGlemsk i hverdagssituasjoner.
Hyperaktivitet
· Har ingen ro i hender eller føtter, eller vrir seg på stolen.
· Har vanskeligheter for å sitte stille, forlater plassen sin
· Løper rundt og klatrer på alt. Hos eldre en følelse av rastløshet.
· Har vanskelig for å leke og arbeide stille.
· Er stadig på farten.
· Snakker ofte og mye
Impulsivitet
· Svarer ofte før man har rukket å stille et spørsmål ferdig
· Har vanskelig for å vente på tur.
· Avbryter og forstyrrer andre, bryter inn i samtaler eller leker.
Duvner. T (barnenevro-psykiatri)
Hva foresaker ADHD?
Mens jeg har jobbet og lest om barn med AD/HD, har jeg ofte tenkt på hva det virkelig er, som foresaker AD/HD, og svaret fant jeg i boka til Duvner T(2006); Forskerne antar at det det ligger en forstyrrelse i nervebanene, at det mangler hemming av impulser. Som igjen fører til at barn med denne diagnosen ofte er impulsive, og vil der igjen slite med konsentrasjonen.
Skolens rolle i forhold til barn med ADHD
Skolen er en svært viktig del av et barns liv, der med er skolen en viktig arena for å oppdage AD/HD på et tidlig nivå. Når skolen har en såpass viktig posisjon i barnets liv, blir den også en arena hvor elever med AD/HD kan oppleve suksess og mestring på tross av sin tilstand, så lenge oppfølgingen fra skolen sin side, er på plass. I følge utdanningsdirektoratet sin pdf fra 2006, har alle barn som har behov for en individuell rett til å få utarbeidet en. En individuell plan vil være svært gunstig for en elev med AD/HD, en SINTEF undersøkelse viser i midlertidig at bruken av en individuell plan varierer og at den ikke er utarbeidet for 50-70 % av pasientene.
Grunnen til at man bruker en slik plan er for å sikre at eleven og læreren jobber mot de samme målene. Og at men setter seg ned og utarbeider disse målene i felleskap.
Samarbeid er et nøkkelord i forbindelse med barn med AD/HD, jeg ser for meg at det er fort gjort å legge mye av ansvaret på læreren alene, i følge utdanningsdirektoratet er det svært viktig at eleven oppfattes som hele skole systemets ansvar og ikke den enkelte lærerens ansvar, men det er samtidig viktig at det foreligger gode planer for hvordan dette ansvaret skal fordeles. Jeg ser for meg at dette er essensielt for både læreren og eleven. Med tanke på, hvis en lærer har hele ansvaret alene kan dette virke tungt og vanskelig, da vil jeg tro at det er fort gjort å forsømme sine ”plikter” ovenfor eleven igjen.
Kort om tiltak for elever med ADHD
Følgende er det noen viktige punkter i forbindelse tiltak som kan iverksettes;
· Det er svært gunstig å oppdage ADHD så tidlig som mulig, slik at vi som lærere kan komme med ulike tiltak før eleven lærer seg uheldige mestringsstrategier
· For barn med ADHD er det ofte svært gunstig med etablering av voksenkontakt, stabilitet, trygghet og jevn døgnrytme, det er ofte også gunstig for eleven å ha de samme voksenpersonene å forholde seg til over tid.
· Individuelle læreplaner er et nøkkelord, for oss lærere i arbeid med barn med ADHD, denne individuelle planen bør innholde både langsiktige og kortsiktige pedagogiske mål. Det er også et vesentlig poeng i at det øvrige personalet også bør kjenne til hva som stor i den individuelle planen, da den inneholder sosialpedagogiske mål. Det dreier seg da ofte om friminutter og andre sosiale arrangementer i skolen
· Arbeidet med ADHD vil i de fleste tilfeller handle om å tilrettelegge og tilpasse omgivelsene. Det er de voksne som med sin adferd og sine planer må tilpasse seg elevens behov, det er også viktig at læreren har gode kunnskaper om ADHD.
Dette er et stort og viktig tema som jeg anbefaler alle å lese om, det står en god del om tiltak i pdf`en fra 2006 som er gitt ut av udanningsdirektoratet. Du finner en link i kildehenvisningen nederst.
Refleksjon
I forbindelse med dette emnet er det svært viktig å presisere at det ikke finnes noe kokebok oppskrift på hvordan skoleverket bør arbeide, men at man, ut i fra rapporten fra utdanningsdirektoratet, er kommet fram til en viss enighet for hvordan det bør foregå. Alle elever er forskjellige individer, som reagerer ulikt på ulike ”settinger” noe som gjør at skolen/den enkelte læreren, og eleven selv må komme fram til en løsning som passer for dem.
(Utdanningsdirektoratet)
I følge Duvner.T.(2006) har 70 % av barna med ADHD, fremdeles de samme vanskene i tenårene og 30-50 % har dem fremdeles som voksne. Symptomene hos en voksen med ADHD er at de er impulsive og rastløse, de har ofte vansker med humøret. De er dårlige lyttere og har problemer med relasjoner. De har rett å slett vanske med å tilpasse seg hverdagen; de sliter med å passe tider, avtaler, underordne seg regler og styring av andre og de bytter ofte arbeid.
Mitt inntrykk av ADHD er at de ofte har det ganske vankelig, som jeg skrev tidigere har de ofte få eller ingen venner, de sliter med å sitte i ro når de ”skal” sitte i ro, noe som igjen kan føre til kjeft av f eks foreldre, i alle fall før barnet har fått diagnosen. Jeg får også inntrykk av at disse barna ofte får kjeft på skolen for å være urolige, selv om de ikke kan noe for at de ikke sitter i ro, fordi de bråker og forstyrrer de andre elevene. Hvis jeg hadde hatt et barn med ADHD (hypotetisk sett) så tror jeg, at jeg ville vært svært lettet den dagen barnet mitt hadde fått diagnosen. Jeg ville nok følt meg veldig hjelpeløs før den tid.
Kilder
Barn og unge med ADHD, rapport hentet fra utdanningsforbundet 10.11.08, link:
http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ADHD_rapport.pdf
Duvner.T. 2006, Barnenevro-Psykiatri, 2opplag, Damm og sønn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
