4. Barn som lever med foreldrenes rusmisbruk

Barn som lever med foreldre som er rusmisbrukere virker ikke i dag som et stort problem, men jeg tror at problemet er mye mer utbredt en det vi tror. Jeg tror at rusmisbrukere opplever en viss skam i forbindelse med ”tilstanden” sin og prøver så godt de kan å skjule det for omverdenen. Jeg kjenner selv en dame har vokst opp med en alkoholisert far, hun er i dag gift og har det bra, men jeg ser stadig småting som hun gjør som er en følge av dette. Og litt på grunn av hun dama er det jeg valgte å skrive om dette temaet.

Som regel så viser det seg at barn som har det vanskelig, ofte blir vanskelige. Flere undersøkelser i ettertid viser at barn som ikke har fått hjelp eller har blitt sett, som regel får det ganske vanskelig senere i livet. Dessuten viser det seg fra undersøkelser av innsatte i fengsler, pasienter i psykiatrisk behandling og i behandlingstiltak for rusmiddelavhengige at deres foreldre oftere enn andre folk har hatt rusmiddelproblemer, psykiske problemer og psykiske lidelser. (Killèn.K, 2003)

Flere undersøkelser viser at barn som har vokst opp i alkoholiserte familier, som regel har flere helseproblemer både psykiske og fysiske, atferdsforstyrrelser og skoleproblemer en barn flest, og de kommer oftere ut for ulykker. Det viser seg også når disse barna blir voksne, at de har fort for å bli kriminelle, de har som regel dårlige sosiale forhold og større tilpassningsvansker enn andre voksne med et annet oppvekstmiljø. Det viser seg også ofte at det som regel er høy forekomst av psykiske overgrep, seksuelle overgrep og kaotiske familieforhold i egen barndom hos foreldre med rusproblemer.(Killèn.K, 2003)

SSom dere forstår er dette et tema som er svært viktig å kunne litt om, for det kan fort få store følger for barnet om det ikke oppdages i tide. Som lærer er dette spesielt viktig, i alle fall med tanken på at elevene kanskje ser læreren 4-6 timer hver dag, på det meste, og derfor er det nettopp læreren som kanskje har størst forutsetninger for å oppdage rusmisbruk i hjemmet

Barns reaksjoner på foreldrenes misbruk

Ulike undersøkelser viser at barn av rusmisbrukere har en høyere forekomst av;

v Angst og tristhet
v Ofte dårlig selvbilde
v De har ofte adferdsvansker
v De sliter ofte på skolen
v Mange kan har svært utagerende atferd
v Depresjoner er også en vanlig forekomst
v Søvnproblemer og mareritt.
v Rusmisbruk, det er mye lettere for barn av rusmissbruker å få tak i rusmidler
v Kriminalitet

Disse problemene er ikke nødvendigvis reservert for barn med foreldre som misbruker rusmidler, men også for barn som er utsatt for omsorgsvikt, seksuelle overgrep eller alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene. Så man kan si at disse punktene gjelder barn som er utsatt for store belastninger i sitt hjemmemiljø. Det er en stor overhyppighet av rusmisbruk hos foreldre i familier der barn blir utsatt for utsatt for seksuelle overgrep, og det er også en klar sammenheng mellom familievold og rusmissbruk (Hansen. F, 1994).

Når barn viser tegn på eller snakker om slike problemer som er nevnt her vil dette kunne gi seg uttrykk på en indirekte måte. Barn av misbrukerfamilier vil ofte fortelle om eller vise:

v Magesmerter
v Anspenthet i muskulatur
v Hodepine/migrene
v Tristhet/hemmelighet/mimikkløshet
v Konsentrasjonsproblemer
v Ufrivillig vannlating/ufrivillig avføring dag eller natt
v Motorisk uro
v Tretthet
v Karakterer og innsats på skolen varierer
v Vansker med venner og sosial tilhørighet
v Overytere/overdrevet tilpasning
v Følelsesmessig labilitet

(Hansen. F, 1994).


Som du kanskje ser så er dette punkter som vil ha stor innvirkning på skolearbeidet, eleven vil rett og slett ikke få med seg så veldig mye, og kan komme til å forstyrre andre klassekamerater som da heller ikke kommer til å få med seg noe særlig.

Foreldre som forandrer seg

Det er som regel ikke hvilken type stoffer foreldrene tar, eller mengede som skaper problemer, det som skremmer barna er forrandringen som skjer med foreldrene når de er beruset. Foreldrene kan gå fra å være omsorgsfulle, oppmerksomme, snille til utilgjengelige, egoistiske og uinteresserte. For at et barn skal føle trygghet i oppveksten trenger det i en viss grad av, forutsigbarhet og trygghet, og det er ofte dette de mister når foreldrene er beruset.

Forandringen hos de voksen kan være svært ulike. Noen blir sinte, ubehagelige og ofte voldelige. Andre blir bare rørete og klarer ikke å holde tråden i samtaler, mens atter andre bare blir både blide, snille og medgjørlige. Felles for alle typene forandring er imidlertid at barnet opplever å miste den voksnes oppmerksomhet. Samtalene man har når foreldrene er fulle blir ofte på en måte ”på liksom”. Den samhandlingen som skjer når far eller mor er fulle gjelder ikke når de er edrue igjen. (Hansen. F, 1994).

Når man har en forelder som er missbruker kan barnet oppleve det som om det mister begge foreldrene, selv om det bare er den ene som drikker. Barnet opplever at det mister foreldrenes oppmerksomhet og omsorg, både alkoholikeren, på grunn av alkoholen, og den edruelige, som prøver å begrense skadevirkningene for barna ved å redusere konsekvensene av fylla, forkorte rusperioden, unngå konflikter og så videre.

Barnas opplevelse av skyld

Hvis jeg ikke hadde vært så umulig, så ville ikke denne krangelen ha startet. Hvis jeg hadde forstått mamma og pappa bedre, så ville de ikke ha vært så lei seg. Jeg burde ha vært flinkere til å hjelpe til, da hadde nok mamma og pappa vært mindre slitne og kranglet mindre. (Hansen. F, 1994)

Dette er et godt eksempel på et barn som har begynt å klandre seg selv for foreldrenes krangling, barnet føler seg skyldig for at konflikten oppsto.

Det er heller ikke uvanlig å høre barn fortelle at foreldrene har klandret dem og gitt dem skylden for konfliktene som oppstår i familien. At barna føler skyld gjør at de lett kan ta på seg rollen som hjelper. Når barna har en opplevelse av at problemene i familien er deres skyld blir det for dem også riktig og rettferdig at de bekymrer seg mer for familien og de voksne, en for seg selv. Noen vil nærmest uansett forvente å få skylda når noen har gjort noe galt. De inntar derfor nærmest automatisk en syndebukkstatus. (Hansen. F, 1994)

Som Duckert. F, skriver at, små barn kan ikke gå sin vei hvis det blir for ille. De er hjelpeløse, og føler en kjærlighet og lojalitet overfor foreldrene som gjør at de må holde ut og overleve som best de kan. Nettopp derfor er det svært viktig å være årvåken som lærer og se etter tegn, det kan være helt avgjørende for barnets framtid.

Hvordan kan skolen hjelpe disse barna?

Å hjelpe disse barna er svært viktig, men det er ikke alltid så lett. Og hva man bør gjøre kommer vel litt an på hvilke symptomer mans om lærer har observert, hva barnet sier i en eventuell samtale med deg, om eleven sier noe i det hele tatt. Hva du så gjør videre kommer jo helt an på hva eleven forteller. Men det aller viktigste er å vite at men alltid kan spørre kollegaer, noen som kanskje har litt mer erfaring en det du selv har. Man kan også ta kontakt med Barnevernet, PPT eller rusinstitusjoner for konsultasjon på anonym basis. Dette er et veldig vanskelig tema som jeg kunne skrevet veldig mye om hvis jeg hadde hatt litt bedre tid. Akkurat dette temaet er også et emne jeg anbefaler alle som skal bli lærer å lese litt om da det i tillegg til å være veldig viktig også er ganske interessant å lese om.

Det er flere ting vi i skolen kan gjøre for å hjelpe disse barna, følgende så har jeg tatt for meg noen punkter som kan være til stor hjelp.

Informasjon: Informere barnet om rusmisbruk, bryte tabuer angående temaet og dets konsekvenser for individet og familien.

Følelsesmessig støtte: Det er viktig for barnet å oppleve følelsesmessig støtte, at noen lytter

Friminutt: at de for gode opplevelser av mestring som gir økt selvtillit, med liten grad bekymring, skam og isolasjon.

Positive relasjoner: Voksne som støtter dem og anerkjenner det positive de gjør, som er til å stole på og gir trygge grenser. Vennskap er også i et nøkkelord i arbeidet med disse barna.

En samtale med barnet kan også være positivt for barnet, der du tar sjansen på a ta opp vanskelige og tabubelagte temaer, ikke forvent at barnet skal gjøre det. Du må også i dette tilfellet huske at barna er jo glad i foreldrene sine og føler lojalitet for dem, respekter dette.
Rusfrioppvekst.no

Konklusjon
Jeg vil tro at for mange av oss som har vokst opp i trygge hjem, så høres det nok ganske utrolig ut at foreldre kan gjøre sånne ting mot barna sine, og at de ikke ser hvor mye skade det faktisk gjør? Det høres ganske utrolig ut for meg i alle fall og jeg gruer meg til jeg eventuelt kommer til å oppleve noe liknende når jeg skal ut å jobbe som lærer. Men selv om jeg kanskje kommer til å grue meg, så vil jeg også tro at jeg kommer til å bli veldig engasjert på barnas vegne og prøve å løse problemene deres på best mulig måte, for ingen barn fortjener å være så redde som disse barna åpenbart er. Jeg vil tro at hvis du først oppdager noe som kan være tegn på at foreldrene er alkoholikere så er det ikke bare lett å innkalle til foreldremøte for å snakke om det barnet fortalte deg i elevsamtalene.

Kilder:

Duckert. F, Alkohol og livssyn, 1 opplag 2003, Seriti Forlag

Hansen. F, Barn som lever med foreldres rusmisbruk, 1994, Ad Notam Gyldendal

Killèn, K, Det sårbare barnet, 2003, Kommuneforlaget

Haugland. B, Barn av rusmisbrukere, Universitetet i Bergen, lest 05.12.08, Link: http://64.233.183.132/search?q=cache:IBxOfVvIIZYJ:http://www.rusfrioppvekst.no/getfile.php/548813.928.sesxrtxqva/Haugland-presentasjon.ppt+barn,%20rusmisbruk,%20skolen