1 Barn med ADHD

Før jeg begynte på dette blogginnlegget visste jeg svært lite om AD/HD, over tid utviklet synet mitt fra å tro at barn med ADHD er barn med liten styring i hjemmet(før jeg begynte lærerskolen), over til en forståelse for at dette er en sykdom som må tas på alvor. Både med tanken på eleven med ADHD og med tanke på de andre elevene i klassen.

Barn og unge med ADHD(Attention Deficit Hyperactivity Disorder) utgjør en betydelig vanskegruppe i norsk skole. Internasjonalt syns det å være en enighet om at så mange som 3-5 % av barna under 18 år har ADHD, det vil igjen si at det finnes ca10.000-15000 barn med ADHD i Norge. I tillegg har en stor prosentandel av disse barna tilleggsvansker, som gjerne krever spesialpedagogisk innsatts, og blir da en ekstrabelastning for en elev som fra før av har konsentrasjonsproblemer. (Utdanningsdirektoratet 2006)

Barn med ADHD på skolen.
Jeg har selv i praksis opplevd elever som har hatt diagnosen ADHD og har selv sett hvor forstyrrende det kan være for de andre i klassen og ikke minst hvor ødeleggende det kan være for eleven selv, når man ser på det læremessige. Det er ikke bare for eleven, det er store konsekvenser men også når det kommer til skolen, for elever med ADHD krever ofte spesialpedagogisk oppfølging helt i fra barnehagen opp mot universitetsnivå.

I et barns hverdag er det skolen og hjemmet som er den viktigste læringsarenaen, hvis vi tenker i forhold til fag og sosial læring. Det man opplever på her, kan ha stor betydning for seinere karriere, for eksempel om man mislykkes/lykkes og andre positive/ eller negative opplevelser som har mye å si for selvbilde til elevene. Det som ofte kjenne tegner elever med ADHD er at det ofte har en litt umoden læringsstil, derfor er det helt essensielt at eleven får den pesialpedagogiske oppfølgingen som de trenger for å henge med resten av klassen. Dersom ikke dette skjer, kan avmaktsfølelse og underyting oppstå. I en undersøkelse om ADHD fra 2002 sier så mange som 50-70 % av de spurte barna at de har ingen eller få venner. Dette kan igjen føre til at elevene mistrives på skolen og senere i livet havner på skråplanet (i et worstcase scenario). Alt dette på grunn av dårlig oppfølging på skolen. (utdanningsdirektoratet 2006)

Symptomer på ADHD
I følge Duvner. T (2006) så skal det være minst seks symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelser og seks symptomer på i en periode på minst seks måneder i en såpass stor grad at det klart forstyrrer barnets tilpassning og som ikke er gunstig for barnets utvikling, for at barnet skal få diagnosen ADHD. Hvis barnet oppfyller kriterieene for både oppmerksomhetsforstyrrelser og hyperaktivitet handler det om en sammen satt type ADHD . Har barnet den ene av de to vil diagnosen klassifiseres som overveiende oppmerksomhetsforstyrrelse eller en overveiende hyperaktivitet. Men dette er ikke alt, for symptomene skal forekomme i to eller flere ulike miljøer eller situasjoner og de skal forekomme ofte men ikke nødvendigvis alltid.

Det er mange symptomer på oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet og impulsivitet, her er noen av dem:

Oppmerksomhetsforstyrrelse
· Slurver ofte eller glemmer gjerne flere detaljer i skolearbeid men også i andre aktiviteter
· Sliter med å holde konsentrasjonen med en oppgave eller lekeaktiviteter, i lengre tid
· Det virker ikke alltid om de hører på hva man har å si
· Sliter med å få med seg instruksjoner og fullfører ofte ikke skolearbeid, hverdagssysler eller arbeidsoppgaver.
· Har sliter med å organisere arbeidet sitt eller andre aktiviteter.
· Unngå oppgaver som krever lengre tids mentale anstrengelser, for eksempel skolearbeid.
· Mister ofte ting, glemmer å ta med ting som trengs til en aktivitet, som skrivesaker, bøker eller klær.
· Blir lett distrahert av ytre stimuliGlemsk i hverdagssituasjoner.

Hyperaktivitet
· Har ingen ro i hender eller føtter, eller vrir seg på stolen.
· Har vanskeligheter for å sitte stille, forlater plassen sin
· Løper rundt og klatrer på alt. Hos eldre en følelse av rastløshet.
· Har vanskelig for å leke og arbeide stille.
· Er stadig på farten.
· Snakker ofte og mye

Impulsivitet
· Svarer ofte før man har rukket å stille et spørsmål ferdig
· Har vanskelig for å vente på tur.
· Avbryter og forstyrrer andre, bryter inn i samtaler eller leker.
Duvner. T (barnenevro-psykiatri)

Hva foresaker ADHD?
Mens jeg har jobbet og lest om barn med AD/HD, har jeg ofte tenkt på hva det virkelig er, som foresaker AD/HD, og svaret fant jeg i boka til Duvner T(2006); Forskerne antar at det det ligger en forstyrrelse i nervebanene, at det mangler hemming av impulser. Som igjen fører til at barn med denne diagnosen ofte er impulsive, og vil der igjen slite med konsentrasjonen.

Skolens rolle i forhold til barn med ADHD
Skolen er en svært viktig del av et barns liv, der med er skolen en viktig arena for å oppdage AD/HD på et tidlig nivå. Når skolen har en såpass viktig posisjon i barnets liv, blir den også en arena hvor elever med AD/HD kan oppleve suksess og mestring på tross av sin tilstand, så lenge oppfølgingen fra skolen sin side, er på plass. I følge utdanningsdirektoratet sin pdf fra 2006, har alle barn som har behov for en individuell rett til å få utarbeidet en. En individuell plan vil være svært gunstig for en elev med AD/HD, en SINTEF undersøkelse viser i midlertidig at bruken av en individuell plan varierer og at den ikke er utarbeidet for 50-70 % av pasientene.
Grunnen til at man bruker en slik plan er for å sikre at eleven og læreren jobber mot de samme målene. Og at men setter seg ned og utarbeider disse målene i felleskap.

Samarbeid er et nøkkelord i forbindelse med barn med AD/HD, jeg ser for meg at det er fort gjort å legge mye av ansvaret på læreren alene, i følge utdanningsdirektoratet er det svært viktig at eleven oppfattes som hele skole systemets ansvar og ikke den enkelte lærerens ansvar, men det er samtidig viktig at det foreligger gode planer for hvordan dette ansvaret skal fordeles. Jeg ser for meg at dette er essensielt for både læreren og eleven. Med tanke på, hvis en lærer har hele ansvaret alene kan dette virke tungt og vanskelig, da vil jeg tro at det er fort gjort å forsømme sine ”plikter” ovenfor eleven igjen.

Kort om tiltak for elever med ADHD
Følgende er det noen viktige punkter i forbindelse tiltak som kan iverksettes;

· Det er svært gunstig å oppdage ADHD så tidlig som mulig, slik at vi som lærere kan komme med ulike tiltak før eleven lærer seg uheldige mestringsstrategier

· For barn med ADHD er det ofte svært gunstig med etablering av voksenkontakt, stabilitet, trygghet og jevn døgnrytme, det er ofte også gunstig for eleven å ha de samme voksenpersonene å forholde seg til over tid.

· Individuelle læreplaner er et nøkkelord, for oss lærere i arbeid med barn med ADHD, denne individuelle planen bør innholde både langsiktige og kortsiktige pedagogiske mål. Det er også et vesentlig poeng i at det øvrige personalet også bør kjenne til hva som stor i den individuelle planen, da den inneholder sosialpedagogiske mål. Det dreier seg da ofte om friminutter og andre sosiale arrangementer i skolen

· Arbeidet med ADHD vil i de fleste tilfeller handle om å tilrettelegge og tilpasse omgivelsene. Det er de voksne som med sin adferd og sine planer må tilpasse seg elevens behov, det er også viktig at læreren har gode kunnskaper om ADHD.

Dette er et stort og viktig tema som jeg anbefaler alle å lese om, det står en god del om tiltak i pdf`en fra 2006 som er gitt ut av udanningsdirektoratet. Du finner en link i kildehenvisningen nederst.
Refleksjon
I forbindelse med dette emnet er det svært viktig å presisere at det ikke finnes noe kokebok oppskrift på hvordan skoleverket bør arbeide, men at man, ut i fra rapporten fra utdanningsdirektoratet, er kommet fram til en viss enighet for hvordan det bør foregå. Alle elever er forskjellige individer, som reagerer ulikt på ulike ”settinger” noe som gjør at skolen/den enkelte læreren, og eleven selv må komme fram til en løsning som passer for dem.
(Utdanningsdirektoratet)

I følge Duvner.T.(2006) har 70 % av barna med ADHD, fremdeles de samme vanskene i tenårene og 30-50 % har dem fremdeles som voksne. Symptomene hos en voksen med ADHD er at de er impulsive og rastløse, de har ofte vansker med humøret. De er dårlige lyttere og har problemer med relasjoner. De har rett å slett vanske med å tilpasse seg hverdagen; de sliter med å passe tider, avtaler, underordne seg regler og styring av andre og de bytter ofte arbeid.

Mitt inntrykk av ADHD er at de ofte har det ganske vankelig, som jeg skrev tidigere har de ofte få eller ingen venner, de sliter med å sitte i ro når de ”skal” sitte i ro, noe som igjen kan føre til kjeft av f eks foreldre, i alle fall før barnet har fått diagnosen. Jeg får også inntrykk av at disse barna ofte får kjeft på skolen for å være urolige, selv om de ikke kan noe for at de ikke sitter i ro, fordi de bråker og forstyrrer de andre elevene. Hvis jeg hadde hatt et barn med ADHD (hypotetisk sett) så tror jeg, at jeg ville vært svært lettet den dagen barnet mitt hadde fått diagnosen. Jeg ville nok følt meg veldig hjelpeløs før den tid.


Kilder
Barn og unge med ADHD, rapport hentet fra utdanningsforbundet 10.11.08, link:
http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ADHD_rapport.pdf
Duvner.T. 2006, Barnenevro-Psykiatri, 2opplag, Damm og sønn.