2 Den flerkulturelle skolen

En elev ny elev kommer inn i klasserommet, elevene sperrer opp når de får se han, alle legger merke til at den nye eleven er mørk i huden. Læreren tar meg seg den nye elven og går opp til kateteret. Læreren og den nye eleven henvender seg til klassen sammen og læreren sier; Dette er Ali, han er helt ny i klassen, og kommer fra en plass veldig langt vekk, helt fra en plass som heter Irak. Dessuten snakker han et helt annet språk en det dere gjør, han snakker Arabisk og han er da den eneste i klassen som snakker det språket, er ikke det spennende? Han kan sikkert fortelle dere mange spennende historier fra landet han kommer fra.(oppdiktet historie)

Den oppdiktede historien ovenfor er et godt eksempel på en skole som er svært ressursorientert. Det spesielle med en ressursorientert skole er at man hele tiden tilpasser seg samfunnet generelt og at men hele tiden analyserer behovet for å forandre seg, for elevenes beste. I disse skolene tar man større hensyn til elevenes behov og forandrer seg deretter, de tviholder ikke på det gamle, men ser positivt på forandring. I denne typen skole ser man på elevene som en ressurs, som kan komme de andre elevene til gode, man tar hensyn til elevenes synspunkter og bruker den til det felles beste. (Hauge 2007)

Slike skoler som er beskrive ovenfor ser ikke på elever med utenlands opprinnelse som et problem men heller en verdifull ressurs, og ikke som et problem som er tilfellet i avsnittet nedenfor.

Dessverre(vil jeg si) så har vi også skoler som er mer problemorienterte. Dette er skoler som ikke følger med i tiden og forandrer seg ikke nevneverdig for å ta hensyn til våre nye landsmenn, disse skolene ser ofte på invaderer som et forbigående problem, som forhåpentligvis snart forsvinner. Utenlands ætta elever ville ha lidd under sånne forhold, da de ofte trenger spesialtilpasset opplegg av en såpass enkel grunn at dem gjerne ikke snakker/behersker det norske språket så godt. (Hauge, 2007)

Opplæringsloven for grunnskolen sier i § 2-8,flørste ledd at: Elever i grunnskolen med et annet morsmål en norsk og samisk har ratt til individuell norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal derfor ses i sammenheng med den særskilte norskopplæringen. Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever innen videregående opplæring kan få morsmålsopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. (udir.no)

Dermed tolker jeg det som at en skole/lærere som har en problemorientert tankemåte, ikke vil kunne følge kunnskapsløftet, mens en skole/lærer som er resursorientert gjør nettopp det.

Tospråklig opplæring

I følge kunnskapsløftet, så har elever med et annet morsmål en norsk og samisk rett til ”morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler” Men hva vil tospråklig opplæring si? Hva innebærer det? Tospråklig opplæring omfatter læringssituasjoner der to språk benyttes av lærer og/eller elever. Det skal gi opplæring i og på to språk.

Tospråklig opplæring innebærer altså følgende:
v Opplæring i elevens morsmål, det vil si at eleven skal få opplæring i sitt eget spåk
v Opplæring på elevens morsmål, det vil si at eleven skal gjennomgå ”norsk” pensum på sitt eget morsmål
v Opplæring i norsk, rett og slett lære seg norsk.
v Opplæring på norsk, altså gjennomgang av pensum på norsk
(Hauge, 2007)

Det er selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, noen barn snakker ikke norsk i det hele tatt, de er jo helt klart en kandidat for tospråklig opplæring. Mens en elev som for eksempel snakker morsmålet hjemmet, men får praktisert norsk ute blant venner er litt mer usikkert og trenger kanskje grundigere vurdering

Satse på norskutviklingen

”Når eleven ikke kan norsk, må vi satse helt og holdent på norsken”. Dette vil si at all undervisning og kommunikasjon vil foregå på norsk, i tillegg vil eleven også få opplæring i norsk som andrespråk. Dette er en typisk missoppfattning i norsk skole, for bare sett deg selv i den situasjonen. At man sitter i et klasserom i Russland, man kan ikke russisk, men allikevel forventes det at man skal lære stoffet som læreren underviser, samtidig som man lærer russisk selv? Hvordan skal det gå? Med tanken på at det vil ta bortimot ca 5-7 år før man lærer seg et språk såpass godt at det kan brukes i en undervisningssammenheng, hvordan kan man da forvente at et barn skal kunne lære noe de neste 5-7 årene det skal gå på skole? (Hauge, 2007)

Satse på tospråklig opplæring

Det andre alternativet er som nevnt ovenfor tospråklig opplæring, som jeg personlig syns virker som det beste. Her får man opplæring på sitt eget morsmål, det språket man da sannsynligvis kan best, samtidig som man lærer norsk ved siden av. Fordelene med denne metoden er at man da også får med seg pensum samtidig som man lærer norsk ved siden av. Det er nesten alltid ulemper med ting og tang som høres bra ut, og i dette tilfellet så vil ikke eleven som får opplæring på morsmåle sitt bli like godt integrert blant sine jevnaldrede i og med at han har mye undervisning på egenhånd, sannsynligvis mesteparten, i motsetning til eksempelet i avsnittet ovenfor. (Hauge 2007.)
Den flerkulturelle skolen og rasisme

I boken til Hauge(2007) står det en fortelling om et barn av utenlandsopprinnelse, som kommer hjem fra barnehagen og vil ha faren med ut å leke cowboy og indianer. Faren går litt motvillig med på dette og lurer på hvorfor han vil leke med en gang han kommer hjem fra barnehagen? Kona svarer da at i barnehagen får han ikke lov til å være cowboy, de andre barna ville bare at han skulle være indianer.

Dette er et godt eksempel på at barn er rasistiske, men er det rett å kalle et barn en rasist? Selv om oppførselen og det de sier til tider kan oppfattes slik? Nei, mener jeg for et barn kan ikke alltid vite konsekvensene av dets handlinger, det vet rett og slett ikke alltid hvor mye skade de kan gjøre til andre gjennom ord. Derfor mener jeg at det er viktig å snakke om dette i en klasse uavhengig om det er elever med utenlands opprinnelse eller ei, for før eller senere vil barnet treffet et menneske som kommer fra en annen verdensdel, som kanskje ser litt annerledes ut. Jeg tror man kunne spart mange elever veldig mange ubehagligheter om bare lærerne hadde tørt å ta opp dette temaet, men jeg har jo forståelse for at dette temaet er vanskelig å snakke om og at det er lett å bare la det gli ut i sanden.

Jeg har jo selv utenlands opprinnelse, men på grunn av min oppvekst hos norske foreldre har jeg aldri sett på meg selv som noe annet enn en nordmann, selv om jeg har fått sleng kommentarer etter meg på gata på grunn av hudfargen. Også som barn på skolen opplevde jeg at andre barn kom bort til meg og lurte på hvor jeg kom fra. Jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle svare på dette, for jeg hadde aldri bodd noen annen plass en her i haugesundsområde. Jeg opplevde alltid dette spørsmålet som veldig ubehagelig, mye på grunn av at jeg følte meg like norsk som alle de andre der på skolen, og ble lei meg når andre barn hintet til at jeg var annerledes. Poenget mitt er at dette problemet kunne lett vært unngått ved at læreren hadde tatt dette opp i klassen, og pratet litt om det å se litt annerledes ut, hva en utlending er for noe og at dem ikke er annerledes enn oss nordmenn.

Konklusjon

Jeg har gjennom hele oppgaven bevisst ikke brukt ordet innvandrer, av den enkle grunnen at jeg mener det er et rasistisk ladet ord. Bare tenkt over det, hva forbinder folk flest med en innvandrer, tenker du på svensker, dansker, engelskmenn, finner, amerikanere? Nei folk flest tenker på mørke folk, selv om ordet utlending er ment til å beskrive også svensker, dansker, engelskmenn, osv. Rasisme og fremmedfrykt er såpass innarbeidet i språket at folk flest ikke er klar over det selv. Jeg regner med at det er folk som er uenige i at ordet innvandrer er rasistisk, men det er min personlige mening.

Rasisme og fremmedfrykt syns jeg er et veldig viktig tema i norsk skole, og det er ofte uvitenhet og derav frykt som fører til fremmedfrykt og rasisme. Derfor mener jeg at det er svært viktig at man informerer elevene mest mulig om etniske minoriteter og andre innvandrere og grunnene til at dem kommer til vårt land.

Grunnen til at jeg valgte akkurat dette temaet er vel praksiskolen min. På den skolen så jeg hvor mange elever det var med utenlandsopprinnelse, og syns dette virket som et interessant tema samtidig som det er et svært viktig tema og vite litt om, da det nesten er garantert at man i dagens skole møter en elev av utenlands opprinnelse. Og da er det viktig å vite(litt i alle fall), hvordan man skal håndtere dem og hjelpe dem til deres egen og klassens felles beste.


Kilder:
Hauge. A, 2007, Den felleskulturelle skolen, Oslo universitetsforlag

Utdrag fra http://www.udir.no/o: læreplan i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=432536 Hentet: 28.11.08