3 Dysleksi

Dysleksi er et kan være et stort problem for de personene som har denne diagnosen. En god venn av meg på ungdomskolen hadde denne diagnosen, og fortalte meg mye om hvor vanskelig det kunne være. Før han fikk denne sykdommen slet han veldig med skolearbeid, han brukte lang tid på oppgaver og lekser, i og med at det ofte tok atskillig lengre tid for han å lese teksten og oppgavene, en det gjorde for andre. Da han fikk diagnosen tror jeg han opplevde det som en lettelse, for da var han ikke ”dum” lenger, han hadde dysleksi.

Denne klasse kameraten er vel litt av grunnen til at jeg valgte dette emnet i tillegg til at det er et interessant og viktig tema. Som jeg mener alle lærere burde ha litt kunnskaper om.

Hva er Dysleksi?

Dysleksi kan i bunn og grunn defineres som; En forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for a kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at forstyrrelsen er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette område også ofte vedvarer opp i voksen alder. (Høisen, Dysleksi, s24.)

Dette er en lang og tung definisjon som kan forkortes til; Dysleksi er en vedvarende forstyrrelse i koding av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske systemet. (Høisen, Dysleksi, 2003)

Dette vil si at elevene har problemer med avkoding av ord og samtidig rettskriving, dette gjør at lesingen går tregt, de kan også ha problemer med å forstå meningen av ordene(semantikk). Dette gjør at når de endelig har klart å lese gjennom en tekst så trenger de ikke nødvendigvis å ha forstått det de har lest, oftest fordi de har konsentrert seg om å lese rett og jobbet seg fram ord for ord. Elever som har dysleksi kan også få problemer med matematikk som følger lesevansker. De kan slite med blant annet; dårlig selvvurdering, adferdsvanker og uregelmessige øyebevegelser. Øyebevegelsene er som regel ikke en årsak til lesevanskene, som er fort gjort å tro, men heller en følge. (Høisen, 2003)

Relaterte - og nært relaterte grunnproblemer

Dyslektikere har også ofte en rekke andre nært relaterte grunnproblemer. Eleven har som nevnt i definisjonen fonologiske vansker, altså en svikt i språkfunksjonene, som gjør at elevene ofte sliter med andre språklige problemer, disse språklige problemene kan gi utslag i;

· Korttidsminneproblemer
· Benevnelsesvanker
· Dårlig artikulasjon
· Og forsinket språkutvikling

Vi kan også peke på noen problemer som kan være direkte relatert til sykdommen, selv om de ikke opptrer i samme omfang som de nært relaterte problemene, nevnt ovenfor. Dette kan være dårlig motorikk, oppmerksomhets problemer, konsentrasjonssvikt, sekvenseringsvansker osv. Disse grunnproblemene kan ha en direkte innvirkning på ordavkodingen. (Høisen, 2003)

Ulike typer dysleksi

Gjessing(Høisen, 2003) opererer med flere typer dysleksi som for eksempel Auditiv dysleksi, visuell dysleksi, Audiovisuell dysleksi,


Auditiv dysleksi er karakterisert ved store vansker på det språkauditive område. Auditive dyslektikere har ofte forsinket språkutvikling. Både i lesing og skriving har de symptomer på svikt i den auditive diskriminerings- og memoreringsevnen. De har vansker med å skille mellom lydbeslektede fonemer og særlig gjelder dette diskriminering av stemte og ustemte lyder (f.eks. b-p, d-t, k-g og v-f) (Høisen, 2003,s31)

Visuell dysleksi er kjennetegnet ved vansker i helordslesing som gjør leseren avhengig av en møysommelig lyderingsteknikk selv etter lang tids erfaring med lesestoff. Det syns nesten umulig for denne gruppen dyslektikere å identifisere selv de vanligste ordene som visuelle gestalter. Lesingen er ofte preget av komplette reversaler (sol - los, dem - med) Et fremtredende trekk er ved visuelle dyslektikere er den lydrette skrivemåten som f eks sove blir til såve, deg blir til dei. (Høisen, 2003, s31)

Den audiovisuelle gruppen omfatter eleven som har vansker både på den auditive og det visuelle området. (Høisen, 2003, s31)

Kartlegging og diagnostisering

Kartleggingstester kan være et nyttig redskap i skolen på flere måter. Man kan for eksempel brukes til skolepolitiske formål, der man kartlegger kunnskaper og ferdigheter for deretter å vurdere hvordan man skal fordele ressursene som er tilgjengelig, på et lokalt eller eventuelt nasjonalt nivå. Slike tester kan også nyttes for å bedømme omfanget av lesevansker i den norske skolen, og for å se om eventuelle tiltak har vært suksessfulle eller eventuelt mindre suksessfulle.(Høisen, 2003)

Videre har vi også tester på individnivå, der formålet er å kartlegge hva som er årsaken til at en elev sliter med lesing og/eller skriving, og hvilke svake og sterke sider en elev har faglig sett. Disse testene bør ikke først å fremst brukes for å få en diagnose på eleven, men heller i det videre arbeidet, rett å slett gi læreren veiledning i det pedagogiske arbeidet med eleven. (Høisen, 2003)

Det er mange ulike tester og kartleggingsprøver man kan foreta på elevene for å kartlegge problemene og jeg kan sikkert skive 10 sider om bare disse kartleggingsprøvene. Men i Høysen T sin bok om dysleksi sto det en grei oppsummering om disse testene og deres formål; Diagnostisering av dysleksi må omfatte en grundig kartlegging av ordavkodningsstrategiene og av de enkelte prosessene bak strategiene, på samme måte må det gjennomføres en grundig diagnostisering av dyslektikerens vansker i rettskriving. Denne kartleggingen må kompletteres med en undersøkelse av leseforståelsen og en kartlegging av mulige faktorer som hindrer tilegnelse av lese- og skriveferdigheten. All diagnostisering må skje ut fra dyp respekt for eleven som medmenneske. Ved hjelp av ulike tester prøver en i fellesskap å nå fram til større innsikt om elevens sterke og svake sider, en innsikt som gir grunnlag for pedagogiske tiltak for den enkelte elev. (Høisen, 2003, s230)

Generelle prinsipper for det pedagogiske arbeidet med dyslektikere

Etter testingen og diagnostiseringen kommer de pedagogiske tiltakene, sjølve poenget med testingen er at man skal finne ut hva eleven sliter med slik at man kan iverksette de rette tiltakene. Det finnes tiltak for å fremme avkodingsferdighetene, tiltak for å fremme leseforståelse og tiltak for barn med skrivevansker, dette er et langt men dog interessant tema som det fort kan bli mange sider av. Det pedagogiske arbeidet med elevene er mer innefor fagområde til spesialpedagogene så det kommer jeg ikke til å nevne så mye mer om, men forskere har kommet fram til noen generelle prinsipper i den pedagogiske behandlingen av dysleksi, som jeg syns var veldig interessante.

Det har vist seg at dyslektikere har nytte av:

· Det har vist seg at dyslektikere har nytte av:
· Tidlig identifisering og tidlig hjelp
· Fonologisk grunnarbeid
· Direkte undervisning
· Multisensorisk stimulering
· Mestring, overlæring og automatisering

· Godt læringsmiljø

Det har vist seg at dyslektikeren har lite nytte av:
· At en venter på at dyslektikeren skal vokse problemene av seg
· At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi
· Straff og trusler
· Nedsettende merknader, for eksempel ”dum”, ”lat”, ”misstilpasset”
· Visuell og auditiv persepsjonstreing
· En rekke utradisjonelle metoder
(Høisen, 2003, s234)

Kilder:
Høysen.T, 2003 2 utgave 3 opplag, Dysleksi, Gyldendal akademiske